Skrik

" Jeg gik bortover veien med to venner, solen gik ned. Jeg følte som et pust af vemod. Himmelen ble pludselig blodig rød. Jeg stanset, lænede mig til gjærdet mat til døden. Så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by. Mine venner gik videre, jeg stod der skjælvende av anget. Og jeg følte som et stort uendelig skrik gjennom naturen." E. Munch

The Vampire

And this notion of the meaninglessness of our lives here began to enflame us.
I took up the theme again that music and acting were good because they drove back chaos. Chaos was the meaninglessness of day-to-day life, and if we were to die now, our lives would have been nothing but meaninglessness.

Well, if there had been a Golden Moment in the room it was gone now. And something different started to happen. I should call it the Dark Moment, but it was still high-pitched and full of eerie light.

Que Tinguem Sort

-

Dona'm la mà

Dóna’m la mà que anirem per la riba
ben a la vora del mar bategant,

tindrem la mida de totes les coses
només en dir-nos que ens seguim amant.

Les barques llunyes i les de la sorra
prendran un aire fidel i discret,
no ens miraran, miraran noves rutes
amb l’esguard lent del copsador distret.

Dóna’m la mà i arrecera la galta
sobre el meu pit, i no temis ningú.
I les palmeres ens donaran ombra.
I les gavines sota el sol que lluu

ens portaran la salabror que amara,
a l’amor, tota cosa prop del mar:
i jo, aleshores, besaré ta galta;
i la besada ens durà el joc d’amar.

Dóna’m la mà que anirem per la riba
ben a la vora del mar, bategant;
tindrem la mida de totes les coses
només en dir-nos que ens seguim amant.

J.S.P

-