" Jeg gik bortover veien med to venner, solen gik ned. Jeg følte som et pust af vemod. Himmelen ble pludselig blodig rød. Jeg stanset, lænede mig til gjærdet mat til døden. Så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by. Mine venner gik videre, jeg stod der skjælvende av anget. Og jeg følte som et stort uendelig skrik gjennom naturen." E. Munch
Entradas
